|
|
DIXIE
Dixie var hunden som skulle til for at Ottar smeltet for Boxer. Vi Hadde
nettopp mistet den gamle hunden vår i trafikk ulykke. Ottar ville ha ny hund med
en gang, men jeg ville sørge i fred etter den gamle kjære Shira. Ottar ga seg
ikke og etter litt så kom han på tanken om og undersøke litt om det fantes
avleveringsklare Boxer valper å få tak i. Han viste nemlig at jeg elsket
Boxeren. Valper fantes det på Stjørdalen og vi dro dit " bare får å se". Men da
var det gjort. Vi fik vår første Boxer, Dixie viste seg og
være boxer av hele hjertet og Ottar forsto endelig hva jeg så i rasen. Dixie var
en gladhund, hun var snill og god som dagen var lang. Hun elsket barn, var lett
å dressere til husbruk. Hun var det vi kalte klokere enn de fleste. Hun var tøff
og full av pågangsmot. Den dagen det gikk opp for oss at hun var syk, tok sorgen
tak i oss på ny. Hun hadde fått blodkreft. Det fantes ingen kur lengre, hun
måtte få slippe. Takk Dixie, for den tiden du ga oss og for den ubetingede
kjærligheten du ga oss. Du er årsaken til vår drøm om oppdrett i dag.
CHIRA
Chira kom til oss like etter at Dixie døde. Vi lette konkret etter en ny Boxer,
men vi ville være sikre på at vi kjøpte noe det var sikre og trygge linjer bak.
Julen nærmet seg Savnet etter hund var stort. Øverst på Ungenes ønskeliste sto
det "felles hund" Og når da en venn av oss ringte på lille julaften og fortalte
at han hadde en hund til oss, som enten fik ett nyt hjem eller ble avlivet i
romjulen var det ikke så mye som skulle til. Det viste seg å være ei stor
Rotwailer tispe på ca 6 år. Ungene jublet. hun fik som du forstår flytte inn til
oss. her levde hun i ca to år. Hun var godt dressert og elsket å sitte å kose.
Var ikke så veldig lettbent av seg og likte ikke lange turer, da kunne hun rett
og slett finne på å legge seg ned og "vente" til vi kom tilbake vi forsto ganske
lett at hun hadde HD. Dette begynte å plage henne. Hun hadde også veldig mange
andre små og store plager. Etter og ha forsøkt både den ene og den andre
veterinæren, uten at det hjalp var det heller ikke her noe annet vi kunne gjøre
enn å la henne slippe. Takk Chira for den tiden vi fikk samens med deg.
|
|